Norsk søndagsmesse i Kongsberg

1. lesning – Esek 18, 25–28

Så sier Herren:

Nå vil dere kanskje si: «Herren går ikke frem på rett vis.» Hør da, Israels ætt! Går jeg ikke frem på rett vis? Det er dere som ikke gjør rett. Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, skal han dø på grunn av dette. For den urett han har gjort, skal han dø.

Men når den ugudelige vender om fra sin ondskap og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han berge livet. Han så alle synder han hadde gjort, og vendte om fra dem. Derfor skal han ikke dø, men leve.

Responsoriesalme

℟ Herre, kom din miskunn ihu, din pakt med våre fedre

Herre, vis meg dine veier
og lær meg dine stier.
La din sannhet lære og lede meg.
Du er min Frelser, hele dagen venter jeg på deg.
℟

Kom ihu din godhet, din miskunn, Herre,
for den er fra evighet.
Glem min ungdoms synder,
se til meg, Herre, i din kjærlighet.
℟

Herren er god og rettvis,
derfor viser han syndere veien.
Til sannhet leder han de små
og fører dem frem på sin vei.
℟

2. lesning – Fil 2, 1–11

Brødre, så sant Kristus er vår trøst, så sant kjærligheten gir oss mot, så sant vi eier et fellesskap i Ånden, så sant der fins noen miskunn og noen medlidenhet – så gjør min glede fullkommen: Vær ett i den samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn! Gjør ingenting av tom forfengelighet eller personlig ærgjerrighet; tvert imot bør hver enkelt i ydmykhet sette de andre høyere enn seg selv; heller ikke må noen sette egen velferd først, men tvert imot ha øye for de andre.

La Kristi Jesu sinnelag prege deres ferd – han som, skjønt av guddoms rang dog ikke voktet skinnsykt over sin stilling som Guds like! Nei, han oppgav alt sitt eget, gikk inn i slavens kår og ble et menneske som vi. Å se til som et menneske i all sin ferd, bøyde han seg, underkastet og lydig til døden – ja, døden på et kors! Derfor er det Gud har hevet ham så høyt og skjenket ham det navn som står over alle andre – så høyt, at alle ting i Jesu navn skal bøye kne – i himmelen, på jorden og i dypet – og hver en tunge skal forkynne: «Jesus Kristus er Herre!» – til Gud Faderens ære.

Evangelievers

℟ Allelúia. ℣ Mine får hører min stemme, sier Herren.
Jeg kjenner dem, og de følger meg. ℟ Allelúia.

Evangelium – Matt 21, 28–32

På den tid sa Jesus til yppersteprestene og folkets eldste:

«Hva vil dere si til dette: En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: ‘Gutten min, i dag får du gå bort og arbeide i vinmarken.’ Men han svarte: ‘Nei, jeg vil ikke.’ Men senere angret han det og gikk. Derpå vendte faren seg til den andre og sa det samme til ham. Og han svarte: ‘Ja vel, herre’ – men gikk ikke. Hvilken av de to var det nå som rettet seg etter farens vilje?»

De svarer: «Den første» – og Jesus sier:

«Ja, og derfor skal dere vite, at tolloppkrevere og skjøger kommer før inn i himlenes rike enn dere. Johannes viste dere rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke; skatteoppkrevere og skjøger derimot, de trodde ham. Men selv det fikk dere ikke på bedre tanker; dere tror fremdeles ikke på ham!»