Norsk søndagsmesse i Kongsberg

1. lesning – Jes 45, 1. 4–6

Så sier Herren til sin salvede, til Kyros, som jeg holder i hans høyre hånd for å tvinge folkeslag under ham, løse beltet om livet på konger og åpne dørene for ham, så ingen porter skal være stengt:

For min tjener Jakobs skyld, for Israel, som jeg har utvalgt, har jeg kalt deg og gitt deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg. Jeg er Herren, det er ingen annen, foruten meg er det ingen Gud. Jeg har spent beltet om livet på deg, enda du ikke kjente meg, for at folk skal få vite fra øst til vest at det ikke er noen ved siden av meg. Jeg er Herren, ingen annen.

Responsoriesalme

℟ Jeg vil lovsynge Herren, høyt er han opphøyet

Syng en ny sang for Herren,
syng for Herren, all jorden!
Forkynn for hedninger hans ære,
hans under for alle folk.
℟

Herren er stor og høylovet,
mer å frykte enn alle guder.
Folkenes guder er intet.
Herren er himmelens skaper.
℟

Folkeslag og slekter,
gi Herren ære og pris.
Gi Herren den ære vi skylder hans navn,
kom til hans forgård med gaver.
℟

Tilbe Herren i hellig skrud,
bev for hans åsyn, all jorden.
Si til folkene: Herren er konge.
Han dømmer folkene med rettferd.
℟

2. lesning – 1 Tess 1, 1–5b

Paulus, Silvanus og Timotheos, til kirken i Tessalonika, som lever i samfunn med Gud vår Far og vår Herre Jesus Kristus. Nåde og fred være med dere!

Vi takker stadig Gud for dere alle, og minnes dere atter og atter i våre bønner: For vår Gud og Fars åsyn kommer vi ihu hvor virksomme dere har vært i troen, hvor utrettelige i deres kjærlighet, hvor utholdende i håpet, alt i vår Herre Jesus Kristus. Brødre, kjære for Gud: Vi vet hvordan dere er blitt utvalgt. For vårt Evangelium ble ikke forkynt for dere med ord alene; det viste seg i kraft, ved Den Hellige Ånd; det fikk utfolde seg helt og fullt.

Evangelievers

℟ Allelúia. ℣ Dere skal være lys
som lar livets ord skinne for menneskene. ℟ Allelúia.

Evangelium – Matt 22, 15–21

På den tid gikk fariseerne bort for å rådslå om hvordan de skulle få Jesus til å si noe de kunne felle ham på.

De sendte da sine disipler til ham sammen med noen herodianere. «Mester,» fikk de beskjed om å si, «vi vet at du er en rettskaffen mann og klart forkynner hva som er Guds vei, uten persons anseelse og uten å skjele til noen kant. Så si oss nå hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til Caesar, eller ikke?»

Men Jesus gjennomskuet deres falskhet. «Hyklere,» svarte han, «så dere prøver å sette meg fast? Vis meg hva dere betaler skatten med.» De rakte ham en denar.

Så spurte han dem: «Hvem forestiller dette bildet? Og hvem gjelder innskriften?» De svarte: «Caesar.»

«Vel,» sier han, «så gi Caesar hva Caesars er, og Gud hva Guds er.»