Norsk søndagsmesse i Kongsberg

1. lesning – Åp 7, 2–4. 9–14

Jeg, Johannes, så en annen engel: Han steg frem fra soloppgangen og bar den levende Guds segl, og han ropte med høy røst til de fire engler som hadde fått i sin makt å herje land og hav: «Vent med å røre land og hav og trær, til vi har fått satt segl på alle vår Guds tjeneres panner!» Så hørte jeg tallet på dem som ble merket med seglet: etthundreogfireogførti tusen var det av dem, fra alle Israels stammer.

Deretter så jeg dette: En uhyre mengde, så stor at den umulig kunne telles, av mennesker fra alle jordens folk og stammer, raser og tungemål; de stod foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite klær, med palmegrener i sine hender, og de ropte alle med høy røst: «Frelsen hører vår Gud til, han som sitter på tronen, og Lammet!»

Hele engleskaren stod i krets om tronen, om presbyterne og de fire levende skikkelser; nå kastet de seg ned for tronen med ansiktet mot jorden i tilbedelse for Gud, idet de sa: «Amen! Lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilkommer vår Gud i all evighet. Amen!»

Da tok en av presbyterne til orde og sa til meg: «Disse som er kledd i hvite kjortler, hvem er de, og hvor kommer de fra?»

«Herre,» svarte jeg, «du vet det!»

Da sa han til meg: «Dette er de som kommer fra den store trengsel; de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.»

Responsoriesalme

℟ Dette er den ætt som søker Herren

2. lesning – 1 Joh 3, 1–3

Se hvilken kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn – ja, vi er det! Og når verden ikke kjenner oss, er det fordi den aldri har kjent ham.

Mine kjære! Allerede nå er vi Guds barn, men hva vi skal bli, er ennå ikke åpenbart. Vi bare vet at den dag det blir åpenbart, skal vi bli ham lik, for da skal vi se ham som han er.

Og enhver som har et slikt håp til ham, renser seg selv – likesom han selv er ren.

Evangelievers

℟ Allelúia. ℣ Kom til meg, dere som sliter og bærer tunge byrder;
hos meg skal dere finne hvile. ℟ Allelúia.

Evangelium – Matt 5, 1–12a

På den tid så Jesus mengden av mennesker og gikk opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene flokket seg om ham. Da tok han til orde for å undervise dem, og sa:

«Salige er de som vet seg fattige, for himlenes rike tilhører dem.

Salige er de ydmyke, for de skal ta jorden i eie.

Salige er de som sørger, for de skal finne trøst.

Salige er de som hungrer og tørster etter Guds rettferd, for de skal få stillet sin sult.

Salige er de barmhjertige, for de skal selv finne miskunn.

Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.

Salige er de som skaper fred, for de skal hete Guds barn.

Salige er de som blir forfulgt for sin rettferds skyld, for himlenes rike tilhører dem.

Ja, salige er dere, når dere for min skyld blir spottet og forfulgt, og all slags ondskap blir løyet dere på – gled dere og fryd dere da! For en stor lønn venter dere i himlene.»