Norwegian Sunday Mass in Kongsberg

1. lesning – Jes 5, 1–7

Jeg vil synge en sang om min venn, min kjære venns sang om hans vingård. En vingård hadde min venn i en fruktbar bakke. Han gravde den om og renset den for sten og plantet edle vintrær i den. Han bygget et vakttårn i haven og hugget ut en vinpresse der. Nå ventet han å høste gode druer, men besk var frukten den bar. Og nå, Jerusalems borgere og dere menn i Juda: Døm i denne sak mellom meg og min vingård! Hva var det mer å gjøre med haven som jeg ikke alt hadde gjort? Hvorfor bar den så besk en frukt, når jeg ventet meg gode druer? Nå skal jeg la dere få vite hva jeg vil gjøre med min vingård. Jeg tar bort gjerdet, så den beites av, jeg river ned muren, så den tråkkes ned. Slik vil jeg legge den øde. Den skal ikke skjæres og hakkes mer, men torn og tistel skal gro, og jeg vil befale skyene at de ikke skal sende regn over den. For Herrens, Hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er haven som var hans lyst og glede. Han ventet rett – men se, det ble blodig urett! Han ventet rettferd – men hør, det ble skrik!

Responsoriesalme

℟ Herrens vingård er Israels hus

2. lesning – Fil 4, 6–9

Brødre, vær ikke bekymret for noe, men legg frem for Gud alt dere har på hjerte, i inderlig bønn og takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, alt som er rett, alt som er rent, alt som er verd å bli elsket og satt pris på, ja, alt som måtte finnes å være godt og rosverdig – fyll tanke og sinn med det! Og den lære jeg har lært dere, den overlevering jeg har bragt dere, det eksempel jeg har gitt dere i ord og gjerning – det er hva dere skal handle etter! Da skal fredens Gud være med dere.

Evangelievers

℟ Allelúia. ℣ Jeg har valgt dere og satt dere til å bære frukt, og frukt som varer, sier Herren. ℟ Allelúia.

Evangelium – Matt 21, 33–43

På den tid sa Jesus til yppersteprestene og folkets eldste: «Lytt nå til en annen lignelse. Det var en gang en godseier som plantet en vinhave, satte opp et gjerde omkring den, gravde en vinperse i den og bygget et vakttårn. Så forpaktet han den bort til noen vindyrkere og reiste utenlands. Da det led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til dem for å hente sin del av frukten. Men istedenfor gikk forpakterne løs på tjenerne – en slo de, en annen drepte de, en tredje stenet de. Han sendte da ut andre, og flere enn første gang, men de gjorde like ens med dem. Til sist sendte han dem sin sønn, idet han tenkte: ‘Min sønn vil de iallfall ha respekt for.’ Men da forpakterne så ham komme, sa de til hverandre: ‘Der har vi arvingen, kom, så slår vi ham i hjel, og arven blir vår.’ Dermed tok de fatt i ham, kastet ham ut av vinhaven og slo ham i hjel. – Men når vinhavens eier kommer, hva gjør han da med disse forpakterne?» De svarte: «Onde er de, og en ond død skal han la dem lide. Og dernest skal han la andre forpakte vinhaven – slike som gir ham frukten i rette tid.» Da sier Jesus til dem: «Har dere aldri lest i Skriften: ‘Den sten som byggmestrene vraket, den er blitt husets hjørnesten. Ved Herren er dette skjedd; et under er det for oss å se.’ Og derfor sier jeg dere at Guds rike skal bli tatt fra dere, og gitt til et folk hvor det får bære frukt.»