Endelig var dagen her, da en kunne reise til kirken ikledd arbeidsklær og gjøre klargjøringsdugnad. Der en kirke har vært under renovasjon, og «transformasjon» til katolsk kirke. Prosessen medfører ikke bare tidens støv setter seg, men også støv fra det som har vært en «byggeplass» i måneder.
Derfor var vaskekost, varmt vann og klut kjærkomment. Sterke rygger bar inn, rene kirkebenker/stoler fra garasjen. (Dette i påvente til nye benker/knelebenker ankommer).
Kjøkkenet, og tilhørende dekketøy ble også vasket og satt i skap. Kopper klargjort til første kirkekaffe. Men kaffe ble satt på til ivrig arbeidere. Dugnad, uten «mat og drikke» er ikke tradisjonell dugnad. Kake og varm pancit (div. nudler) ble også satt frem.
Dugnadsgjengen bestod av barn og voksne. Der det flotte skapet, (som fulgte med i overtakelsen), for salmebøker. Ble rengjort, og salmebøker satt pent på plass i rene hyller av ivrige barn. -Alt klart for menighetens sang og tilbedelse.
Fagarbeidere var også innom og hadde mindre monteringer i underetasjen. Slik at en kirke sakte blir klar for en levende sognemenighet. Noe arbeide står også igjen, men vi er underveis, og nærmere klargjøring.
Det er vel få forunt å oppleve og være med på å «starte» en menighet med helt «blanke ark» i Norge. Om kirken omtales som et gammelt hus, og over kirkedøren står det (anno) 1887. Så fremstår kirken som ny, og fornyet. Menigheten er helt ny, og sognet med. Alt er nytt, om en trer inn og er en del av rik arv av kirkelig tilhørighet i Norge. De nærmeste naboer er også Adventistene og «Betel» nedenfor dem.
Det oppleves fornyende, utfordrende, men ikke minst berikende, med ny kirke og menighet.
Når en tenker på vår helgen; St Barbara. Der hun står som beskytter for bl.a gruvearbeidere, de som jobber under jorden. Hvilke utfordringer de har i mørke og usikkerhet i tuneller.
Allikevel gir St Barbara arbeidere håp og beskyttelse.
Hvor mye mer skal ikke St Barbara menighet greie de «strabaser» de måtte møte på. Som kan jobbe i lyset, ved og på kirkebakken, der vår kirke ligger på en høyde. Gå opp til din sognekirke.
Det er rike tider som venter menigheten, og vi som ikke arbeider under jorden, i fjellet og mørke. Kan vite at vår kirke derimot står stødig på fjell. St Barbara verner de over, og de under.
Der denne dugnd, var et lite, men viktig og stort steg på endelig klargjort kirke. Den først høymesse.
Hvilken glede det skal være å istemme «Kýrie eléison den dag.
Nå er St Barbara på vei. Snart kan p.Khiem si; «Velkommen til din sognekirke». Der alt er dekket.
Takk for dagens oppmøte og gleden av å arbeide sammen mot et felles mål.
Bli litt bedre kjent og sammen si;
St Barbara, be for oss.
